Första Moseboken 49 1 Jakob kalte til seg sine sønner og sa: "Kom sammen, så jeg kan fortelle dere det som skal skje med dere i dagene som kommer: 2 Samle dere og hør, dere Jakobs sønner, og hør på Israel, deres far. 3 Ruben, du er min førstefødte, min styrke og den første av min kraft, fremst i rang og fremst i makt. 4 Ustyrlig som vann skal du ikke nå høyest, for du steg opp i din fars seng. Da skjendet du den; han gikk opp i mitt leie. 5 Simeon og Levi er brødre. Deres våpen er redskaper til vold. 6 Min sjel må ikke komme inn i deres råd. Min ære må ikke delta i deres forsamling. For i sin vrede slo de en mann i hjel, og i sin egenrådighet skar de knehasen over på en okse. 7 Forbannet være deres vrede, for den er voldsom, og deres raseri, for det er grusomt. Jeg vil skille dem i Jakob og spre dem i Israel. 8 Juda, du er den dine brødre skal prise. Din hånd skal hvile på dine fienders nakke. Din fars sønner skal falle på kne for deg. 9 Juda er en ungløve. Fra røvet bytte har du reist deg opp, min sønn. Han legger seg ned, han strekker seg ut som en løve, ja, som en løvinne, hvem kan få ham opp? 10 Kongespiret skal ikke vike fra Juda, heller ikke herskerstaven fra hans føtter, før Shilo kommer. Ham skal alle folkeslag lyde. 11 Han binder Sitt esel til vintreet, og eselfolen til den edle vinranken. Han vasker Sin kledning i vin, og Sin kjortel i druenes blod. 12 Hans øyne er mørkere enn vin, og Hans tenner hvitere enn melk. 13 Sebulon skal bo ved havets kyst. Han skal være en havn for skipene, og ha sin grense opp mot Sidon. 14 Jissakar er et kraftig esel, som legger seg ned under byrdene. 15 Han så at hvilen var god, og at landet var herlig. Han bøyde ryggen for å bære, og ble til en ufri slave. 16 Dan skal dømme sitt folk, som en av stammene i Israel. 17 Dan skal være en slange ved veien, en giftslange ved stien, som biter hesten i hovene, så rytteren faller bakover. 18 Jeg har ventet på Din frelse, Herre! 19 Gad, en hær skal overfalle ham, men han skal selv forfølge dem til deres hæl. 20 Margfull er maten fra Asjer, og han skal by fram fine kongelige retter. 21 Naftali er en hind som er sluppet fri. Han taler vakre ord. 22 Josef er en fruktbar vinkvist, en fruktbar vinkvist ved en kilde. Grenene strekker seg over muren. 23 Bueskytterne gav ham bitter sorg, de skjøt på ham og hatet ham. 24 Men hans bues styrke holdt, og hans henders armer ble smidige ved hendene til Jakobs Mektige, der Hyrden kommer fra, Israels Klippe, 25 ved din fars Gud, som skal hjelpe deg, og ved Den Allmektige, som skal velsigne deg med velsignelser fra himmelen der oppe, velsignelser fra dypet som folder seg ut der nede, velsignelser fra bryster og morsliv. 26 Din fars velsignelser er blitt større enn mine forfedres velsignelser, og har nådd grensene for de evige høyder. De skal komme over Josefs hode, over issen på ham som var atskilt fra sine brødre. 27 Benjamin er en glupsk ulv. Om morgenen eter han byttet, om kvelden deler han ut sitt rov". 28 Alle disse er Israels tolv stammer, og dette er hva deres far talte til dem. Og han velsignet dem. Han velsignet hver av dem med den velsignelse hver skulle ha. 29 Etterpå bød han dem og sa til dem: "Jeg skal nå forenes med mitt folk. Begrav meg sammen med mine fedre i hulen som er på jordet til hetitten Efron, 30 i hulen som er på jordet ved Makpela, som er utenfor Mamre i Kanaans land, og som Abraham kjøpte sammen med jordet til hetitten Efron, for å ha en eiendom til gravsted. 31 Der begrov de Abraham og hans hustru Sara, der begrov de Isak og hans hustru Rebekka, og der begrov jeg Lea. 32 Jordet og hulen som er der, ble kjøpt fra Hets sønner." 33 Da Jakob hadde fullført å befale sine sønner, trakk han føttene opp i sengen og utåndet. Så ble han forenet med sitt folk. |