Första Moseboken 45 1 Da klarte ikke Josef å beherske seg lenger foran alle dem som stod omkring ham, og så ropte han ut: "Alle sammen må gå ut fra meg!" Slik var det ingen andre som stod hos ham da Josef gav seg til kjenne for sine brødre. 2 Han gråt høyt, og egypterne og Faraos hus hørte det. 3 Da sa Josef til sine brødre: "Jeg er Josef, lever min far fortsatt?" Men hans brødre klarte ikke å svare ham, for de stod skrekkslagne foran hans ansikt. 4 Josef sa til sine brødre: "Jeg ber dere, kom nærmere!" Da kom de nærmere. Så sa han: "Jeg er Josef, deres bror, som dere solgte til Egypt. 5 Men nå skal dere ikke sørge eller være harme på dere selv fordi dere solgte meg hit. For Gud sendte meg foran dere for å berge liv. 6 For nå har det vært to år med hungersnød i landet, og det vil fremdeles gå fem år til uten at noen får pløyd eller høstet. 7 Gud sendte meg foran dere for å bevare en rest for dere på jorden, og for å berge livet deres gjennom en stor utfrielse. 8 Så det var ikke dere som sendte meg hit, men Gud. Han har gjort meg til en far for Farao, en herre over hele hans hus og en hersker over hele landet Egypt. 9 Skynd dere og dra opp til min far og si til ham: "Så sier din sønn Josef: Gud har gjort meg til herre over hele Egypt. Kom ned til meg uten å drøye! 10 Du skal bo i landet Gosen, og du skal være i nærheten av meg, du og dine barn, dine barnebarn, småfeet og storfeet ditt og alt som ellers tilhører deg. 11 Der skal jeg sørge for deg, så ikke du og ditt hus og noe annet du har skal oppleve fattigdom. For det kommer enda fem år med hungersnød." 12 Og se, deres øyne og min bror Benjamins øyne ser at det er jeg som taler til dere med min munn. 13 Dere skal fortelle min far om all min herlighet i Egypt, og om alt dere har sett. Skynd dere og hent min far ned hit!" 14 Så falt han om halsen på sin bror Benjamin og gråt, og Benjamin gråt mot halsen hans. 15 Deretter kysset han alle sine brødre og gråt over dem, og etter det talte hans brødre med ham. 16 I Faraos hus hørte de nå denne nyheten, og det ble sagt: "Josefs brødre er kommet." Dette syntes Farao og tjenerne hans godt om. 17 Farao sa til Josef: "Si til dine brødre: Gjør dette: Less på dyrene og reis! Dra til Kanaans land! 18 Ta med deres far og deres husfolk og kom hit til meg! Jeg skal gi dere det gode i landet Egypt, og dere skal få spise det beste i landet. 19 Nå befaler jeg dere, gjør dette: Ta med vogner fra landet Egypt for de små hos dere og for deres hustruer! Ta med deres far og kom hit! 20 Se ikke med savn etter alt dere eier, for det gode i hele landet Egypt er deres." 21 Så gjorde Israels sønner dette. Josef gav dem vogner etter Faraos ord, og han gav dem forsyninger til reisen. 22 Til hver enkelt av dem gav han et sett med høytidsklær, men til Benjamin gav han tre hundre sølvstykker og fem sett med høytidsklær. 23 Til sin far sendte han dette: ti esler lastet med gode varer fra Egypt, og ti eselhopper lastet med korn, brød og mat for sin far til reisen. 24 Så sendte han sine brødre av gårde, og de drog av sted. Han sa til dem: "Ikke kom i strid med hverandre på veien!" 25 Så drog de opp fra Egypt, og de kom til Kanaans land, til sin far Jakob. 26 De talte til ham og sa: "Tenk, Josef er fortsatt i live, og han hersker over hele landet Egypt." Men det var som om Jakobs hjerte skulle stivne til, for han kunne ikke tro dem. 27 Men da de fortalte ham om alt det Josef hadde sagt til dem, og da han fikk se vognene som Josef hadde sendt for å kjøre ham, ble det nytt liv i deres far Jakobs ånd. 28 Da sa Israel: "Dette holder. Min sønn Josef er fortsatt i live. Jeg vil dra og se ham før jeg dør." |