Första Moseboken 44 1 Han bød han som hadde ansvar for huset sitt og sa: "Fyll sekkene til mennene med mat, så mye de klarer å bære, og legg pengene til hver av dem øverst i sekken hans! 2 Legg også begeret mitt, sølvbegeret, øverst i sekken til den yngste, sammen med pengene for kornet." Så gjorde han etter det ord Josef hadde talt. 3 Ved morgengry ble mennene sendt av sted, de og eslene deres. 4 Da de hadde kommet ut av byen, men ennå ikke hadde reist langt, sa Josef til ham som hadde ansvar for huset hans: "Bryt opp og følg etter mennene! Når du tar dem igjen, skal du si til dem: Hvorfor har dere gjengjeldt godt med ondt? 5 Er ikke dette det min herre drikker av, og som han bruker til å tyde overnaturlige varsler i? Dere gjorde ondt da dere utførte dette." 6 Så tok han dem igjen, og han talte til dem med disse ordene. 7 De sa til ham: "Hvorfor sier min herre dette? Må det være langt fra oss at dine tjenere skulle gjøre noe slikt! 8 Se, de pengene vi fant øverst i sekkene våre hadde vi med tilbake fra Kanaans land. Hvorfor skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus? 9 Uansett hvem av dine tjenere det blir funnet hos, han skal dø, og vi skal også være min herres slaver." 10 Og han sa: "La det være som dere sier! Han det blir funnet hos, skal være min slave, og dere skal være uten skyld." 11 Hver av dem skyndte seg da å løfte sekken sin ned på bakken, og hver av dem åpnet sekken sin. 12 Så lette han. Han begynte med den eldste og sluttet med den yngste. Begeret ble funnet i sekken til Benjamin. 13 Da flerret de klærne sine, og hver av dem lesset på eselet sitt og vendte tilbake til byen. 14 Juda og brødrene hans kom til Josefs hus, og han var der fremdeles. De falt til jorden foran ansiktet hans. 15 Josef sa til dem: "Hvilken gjerning er det dere har gjort? Visste dere ikke at en mann som meg kan tyde overnaturlige varsler?" 16 Da sa Juda: "Hva skal vi si til min herre? Hvordan skal vi tale? Eller hvordan skal vi rettferdiggjøre oss selv? Gud har funnet dine tjeneres misgjerning. Her er vi, min herres slaver, både vi og han som begeret ble funnet hos." 17 Men han sa: "Må det være langt fra meg å gjøre noe slikt! Den som begeret ble funnet hos, skal være slaven min. Men dere kan i fred dra opp til deres far." 18 Da kom Juda bort til ham og sa: "Min herre, jeg ber deg, la din tjener få tale et ord til min herre, og la ikke din vrede bli opptent mot din tjener! For du er til og med som Farao. 19 Min herre spurte sine tjenere og sa: "Har dere en far eller en bror?" 20 Vi sa til min herre: "Vi har en far, en gammel mann, og et barn han fikk i høy alder. Barnet er i sin ungdom. Hans bror er død, og han er alene igjen av sin mors barn, og hans far elsker ham." 21 Da sa du til dine tjenere: "Ta ham med hit ned til meg, så jeg kan få feste øynene mine på ham." 22 Vi sa til min herre: "Gutten kan ikke forlate sin far, for hvis han skulle forlate sin far, ville hans far dø." 23 Men du sa til dine tjenere: "Hvis ikke deres yngste bror kommer ned hit sammen med dere, skal dere ikke få se mitt ansikt igjen." 24 Slik gikk det til at da vi drog opp til din tjener, vår far, så fortalte vi ham hva min herre hadde sagt. 25 Vår far sa: "Dra tilbake og kjøp litt mat til oss!" 26 Men vi sa: "Vi kan ikke dra ned igjen. Hvis vår yngste bror er med oss, da skal vi dra ned. For vi kan ikke få se mannens ansikt uten at vår yngste bror er med oss." 27 Da sa din tjener, min far, til oss: "Dere vet selv at min hustru fødte meg to sønner. 28 Den ene drog ut fra meg, og jeg sa: Sannelig, han er sikkert revet i filler. Siden har jeg ikke sett ham. 29 Men hvis dere også tar denne fra meg, og en ulykke rammer ham, vil dere føre meg gråhåret med sorg ned i dødsriket." 30 Derfor, når jeg kommer til din tjener, min far, og gutten ikke er med oss - for hans sjel er knyttet til guttens sjel -, 31 da vil det skje når han ser at gutten ikke er med oss, at han kommer til å dø. Da vil dine tjenere føre din tjener, vår far, gråhåret med sorg ned i dødsriket. 32 For din tjener tok ansvaret for gutten overfor min far, og jeg sa: "Hvis jeg ikke fører ham tilbake til deg, da skal jeg bære skylden overfor min far for all tid." 33 Jeg ber deg, la derfor din tjener bli igjen som min herres slave i stedet for gutten, og la gutten dra opp sammen med sine brødre. 34 For hvordan skal jeg kunne dra opp til min far hvis gutten ikke er med meg? Da får jeg bare se det onde som kommer over min far." |