Första Moseboken 34 1 Dina, den datteren Lea hadde født til Jakob, gikk ut for å se til døtrene i landet. 2 Da Sikem, hevitten Hamors sønn, høvdingen i landet, fikk se henne, tok han henne, lå med henne og krenket henne. 3 Hans sjel var knyttet til Dina, Jakobs datter, og han elsket den unge kvinnen og talte vennlig til den unge kvinnen. 4 Så talte Sikem til sin far Hamor og sa: "Ta denne unge kvinnen til hustru for meg!" 5 Jakob hørte at han hadde skjendet hans datter Dina. Sønnene hans var ute på marken med buskapen. Derfor sa ikke Jakob noe før de kom. 6 Da gikk Hamor, Sikems far, ut til Jakob for å tale med ham. 7 Da Jakobs sønner hørte det, kom de inn fra marken. Mennene ble sorgfulle og meget harme, for han hadde gjort en skammelig handling i Israel ved å ligge med Jakobs datter. Dette burde ikke vært gjort. 8 Men Hamor talte med dem og sa: "Min sønn Sikems sjel henger ved datteren din. Jeg ber deg, gi ham henne til hustru! 9 Og inngå ekteskap med oss! Gi dine døtre til oss og ta våre døtre til dere! 10 Så kan dere slå dere ned sammen med oss, og landet skal ligge åpent foran dere. Bo og driv handel der, og skaff dere eiendommer der!" 11 Da sa Sikem til hennes far og hennes brødre: "La meg finne nåde i deres øyne, og det dere ber meg om, skal jeg gi dere. 12 Forlang så høy medgift og gave dere vil, og jeg skal gi dere det dere ber meg om. Men gi meg den unge kvinnen til hustru!" 13 Men Jakobs sønner svarte Sikem og hans far Hamor svikefullt da de talte med ham, for han hadde skjendet deres søster Dina. 14 De sa til dem: "Dette kan vi ikke gjøre, for å gi vår søster til en mann som er uomskåret, vil være en skam for oss. 15 Bare på denne betingelsen vil vi gå med på det: Hvis dere vil bli som oss, hvis alle av hankjønn hos dere blir omskåret, 16 da vil vi gi våre døtre til dere, og da vil vi ta deres døtre til oss. Vi skal slå oss ned sammen med dere, og vi skal bli ett folk. 17 Men hvis ikke dere vil lyde oss og bli omskåret, vil vi ta vår datter og dra bort." 18 Hamor og Sikem, Hamors sønn, syntes godt om det de sa. 19 Den unge mannen ventet ikke med å gjøre dette, for han hadde sin lyst i Jakobs datter. Han ble vist mer ære enn alle andre i sin fars hus. 20 Hamor og hans sønn Sikem kom til byporten, og de talte med mennene i byen og sa: 21 "Disse mennene står i et fredsforhold til oss. La dem derfor slå seg ned i landet og drive handel der. For landet er sannelig vidt nok for dem til alle kanter. La oss ta døtrene deres til våre hustruer, og la oss gi dem døtrene våre! 22 Bare på denne betingelsen vil mennene gå med på å slå seg ned sammen med oss og være ett folk: Hvis alle av hankjønn blant oss blir omskåret på samme måte som de selv er omskåret. 23 Vil ikke da både buskapen deres, det de eier og alle dyrene de har, tilhøre oss? La oss bare gå med på det, så vil de slå seg ned sammen med oss." 24 Alle som gikk ut av porten i byen hans, hørte på Hamor og hans sønn Sikem. Alt av hankjønn ble omskåret, alle som gikk ut av porten i byen hans. 25 Det skjedde på den tredje dagen, mens de ennå led av smertene, at to av sønnene til Jakob, Simeon og Levi, Dinas brødre, tok hvert sitt sverd og kom uventet over byen og drepte alle av hankjønn. 26 De drepte Hamor og hans sønn Sikem med sverdets egg, og de tok Dina ut av Sikems hus og drog bort. 27 Jakobs sønner kom over de falne og plyndret byen, der deres søster var blitt skjendet. 28 De tok småfeet, storfeet og eslene deres, det som var i byen, og det som var på marken, 29 og alt som var av verdi. Alle barna deres og alle hustruene deres tok de til fange. De plyndret til og med alt som var i husene. 30 Da sa Jakob til Simeon og Levi: "Dere har ført ulykke over meg ved å gjøre meg til en vemmelse blant dem som bor i landet, blant kanaaneerne og perisittene. Siden vi er få i tallet, vil de samle seg mot meg og slå meg i hjel. Både jeg og mitt hus kommer til å gå til grunne." 31 Men de sa: "Skulle han få behandle vår søster som en skjøge?" |