Första Moseboken 21 1 Herren så til Sara, slik Han hadde sagt, og Herren gjorde for Sara slik Han hadde sagt. 2 Sara ble med barn og fødte Abraham en sønn da han var gammel, på den fastsatte tiden Gud hadde sagt til ham. 3 Sønnen som ble født ham, han som Sara hadde født ham, kalte Abraham med navnet Isak. 4 Abraham omskar sin sønn Isak da han var åtte dager gammel, slik Gud hadde befalt ham. 5 Abraham var hundre år gammel da hans sønn Isak ble født til ham. 6 Sara sa: "Gud har gitt meg latter, og enhver som hører dette, kommer til å le sammen med meg." 7 Hun sa også: "Hvem skulle ha fortalt Abraham at Sara kom til å amme barn? For jeg har født ham en sønn da han var gammel." 8 Barnet vokste og ble avvent, og Abraham stelte i stand en stor fest den dagen Isak ble avvent. 9 Men Sara så at sønnen som egypterkvinnen Hagar hadde født Abraham, spottet. 10 Derfor sa hun til Abraham: "Kast ut denne trellkvinnen og hennes sønn! For trellkvinnens sønn skal ikke arve sammen med min sønn, Isak." 11 Abraham ble svært ulykkelig over dette for sin sønns skyld. 12 Men Gud sa til Abraham: "Vær ikke ulykkelig for guttens skyld eller for din trellkvinnes skyld. I alt Sara har sagt deg, skal du lyde hennes røst. For i Isak skal din ætt bli kalt. 13 Men også av trellkvinnens sønn vil Jeg gjøre et folk, for han er din sønn." 14 Neste morgen stod Abraham tidlig opp. Han tok brød og en skinnsekk med vann, gav det til Hagar og la det på skulderen hennes. Slik sendte han henne bort sammen med gutten. Da drog hun bort og vandret omkring i ødemarken ved Be'er-Sjeba. 15 Vannet i skinnsekken ble brukt opp, og hun la gutten under en av buskene. 16 Så gikk hun og satte seg rett overfor ham, på et bueskudds avstand. For hun sa: "Jeg holder ikke ut å se gutten dø." Hun satt rett overfor ham og gråt høylytt. 17 Gud hørte guttens stemme. Da ropte Guds Engel til Hagar fra himmelen og sa til henne: "Hva er det som plager deg, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt guttens røst, der han er. 18 Stå opp, reis gutten opp og hold ham med hånden din, for Jeg skal gjøre ham til et stort folk." 19 Så åpnet Gud øynene hennes, og hun så en vannkilde. Hun gikk bort og fylte skinnsekken med vann og gav gutten å drikke. 20 Gud var med gutten. Han vokste og bodde i ødemarken og ble bueskytter. 21 Han bodde i Paran-ørkenen, og hans mor tok en hustru til ham fra Egypt. 22 Det skjedde på den tiden at Abimelek og Pikol, øverstkommanderende for hæren hans, talte til Abraham og sa: "Gud er med deg i alt det du gjør. 23 Så sverg for meg nå ved Gud at du ikke vil opptre falskt overfor meg, mitt avkom eller min etterslekt. Men etter den vennlighet jeg har vist deg skal du gjøre mot meg og mot landet der du har bodd." 24 Abraham sa: "Jeg skal sverge på det." 25 Men Abraham klaget til Abimelek på grunn av en brønn som Abimeleks tjenere hadde tilrøvet seg. 26 Abimelek sa: "Jeg vet ikke hvem som har gjort dette. Du har ikke fortalt meg det, og jeg har heller ikke hørt om det før i dag." 27 Så tok Abraham småfe og storfe og gav det til Abimelek, og de to sluttet en pakt. 28 Abraham satte til side sju sauelam fra flokken. 29 Da spurte Abimelek Abraham: "Hvorfor har du satt disse sju sauelammene til side her for seg selv?" 30 Han sa: "Du skal ta imot disse sju sauelammene fra min hånd til vitne om at jeg har gravd denne brønnen." 31 Derfor kalte han dette stedet Be'er-Sjeba, fordi de to avla ed der. 32 På den måten sluttet de en pakt i Be'er-Sjeba. Så brøt Abimelek opp sammen med Pikol, øverstkommanderende for hæren hans, og de vendte tilbake til Filisterlandet. 33 Abraham plantet et tamarisk-tre i Be'er-Sjeba, og der påkalte han Herrens, Den Evige Guds navn. 34 Abraham ble boende i Filisterlandet i mange dager. |