Första Moseboken 17 1 Da Abram var nittini år gammel, viste Herren seg for Abram og sa til ham: "Jeg er Den Allmektige Gud. Du skal vandre for Mitt åsyn og være ulastelig. 2 Jeg skal opprette Min pakt mellom Meg og deg, og Jeg skal gjøre deg overmåte tallrik." 3 Da falt Abram på sitt ansikt, og Gud talte til ham og sa: 4 "Og Jeg, Min pakt er med deg, og du skal bli far til mange folkeslag. 5 Du skal ikke lenger kalles med navnet Abram, men ditt navn skal være Abraham. For Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag. 6 Jeg skal gjøre deg overmåte fruktbar, og Jeg skal la folkeslag komme fra deg, og konger skal utgå fra deg. 7 Jeg skal opprette Min pakt mellom Meg og deg og din ætt etter deg i alle de slektsledd som kommer. Den skal være en evig pakt, og Jeg skal være Gud for deg og din ætt etter deg. 8 Jeg skal gi deg og din ætt etter deg det landet hvor du bor som fremmed, hele Kanaans land, til evig eiendom. Jeg skal være Gud for dem." 9 Gud sa til Abraham: "Og du, du skal holde Min pakt, du og din ætt i alle de slektsledd som skal komme. 10 Dette er Min pakt som dere skal holde, pakten mellom Meg og dere og din ætt etter deg: Alt av hankjønn blant dere skal omskjæres. 11 Dere skal omskjæres på kjødet av forhuden deres, og det skal være et tegn på pakten mellom Meg og dere. 12 Når en sønn hos dere er åtte dager gammel, skal han omskjæres, hvert guttebarn i hvert slektsledd, enten han er født i deres hus eller kjøpt med penger fra en fremmed som ikke er av din ætt. 13 Både han som er født i ditt hus, og han som er kjøpt for dine penger, må omskjæres. Min pakt skal være på deres kjød som en evig pakt. 14 Men et uomskåret guttebarn, en som ikke er omskåret på kjødet av sin forhud, den sjel skal utryddes fra sitt folk. Han har brutt Min pakt." 15 Så sa Gud til Abraham: "Sarai, din hustru, skal du ikke lenger kalle med navnet Sarai, men Sara skal være hennes navn. 16 Jeg skal velsigne henne og også gi deg en sønn med henne. Så skal Jeg velsigne henne, og folkeslag skal komme fra henne. Konger over folkeslag skal utgå fra henne." 17 Da falt Abraham ned på sitt ansikt og lo, og han sa i sitt hjerte: "Kan det bli født barn til en mann som er hundre år gammel? Og kan Sara føde, hun som er nitti år?" 18 Abraham sa til Gud: "Må bare Ismael få leve for Ditt åsyn!" 19 Da sa Gud: "Nei, din hustru Sara skal føde deg en sønn, og du skal kalle ham med navnet Isak. Jeg skal opprette Min pakt med ham, til en evig pakt med hans ætt etter ham. 20 Også din bønn for Ismael har Jeg hørt. Se, Jeg har velsignet ham, og Jeg skal gjøre ham fruktbar og gjøre ham overmåte tallrik. Han skal bli far til tolv høvdinger, og Jeg skal gjøre ham til et stort folk. 21 Men Min pakt skal Jeg opprette med Isak, som Sara skal føde til deg på denne tiden neste år." 22 Så avsluttet Han samtalen med ham, og Gud for opp fra Abraham. 23 Så tok Abraham sin sønn Ismael, alle som var født i hans hus, og alle som var kjøpt for hans penger, alle av hankjønn i Abrahams hus, og omskar kjødet på forhuden deres samme dag, slik Gud hadde sagt til ham. 24 Abraham var nittini år gammel da han ble omskåret på kjødet av forhuden sin. 25 Hans sønn Ismael var tretten år gammel da han ble omskåret på kjødet av forhuden sin. 26 På samme dag som Abraham ble omskåret, ble også hans sønn Ismael omskåret, 27 og alle menn i hans hus, som var født i huset eller kjøpt for penger fra en fremmed, ble omskåret samtidig med ham. |