Första Krönikeboken 17 1 Mens David bodde i huset sitt, skjedde det at David sa til profeten Natan: "Se, jeg bor i et hus av sedertre, men Herrens paktsark står under en teltduk." 2 Da sa Natan til David: "Gjør alt det som ligger deg på hjertet, for Gud er med deg." 3 Men den samme natten skjedde det at Guds ord kom til Natan, og Han sa: 4 "Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Du skal ikke bygge et hus for Meg der Jeg kan bo. 5 For Jeg har ikke bodd i noe hus siden den dagen Jeg førte Israel opp og helt til i dag, men Jeg har flyttet omkring i et telt og i tabernaklet. 6 Hvor Jeg flyttet rundt i hele Israel, har Jeg da noen gang talt et ord til noen av Israels dommere, dem Jeg befalte å være hyrder for Mitt folk, og sagt: "Hvorfor har dere ikke bygd et hus av sedertre for Meg?" 7 Derfor skal du si dette til Min tjener David: Så sier hærskarenes Herre: Jeg tok deg fra sauekveen, hvor du fulgte sauene, for at du skulle bli fyrste over Mitt folk Israel. 8 Jeg har vært med deg hvor du enn gikk, og Jeg har utryddet alle fiendene dine for deg. Jeg har gjort navnet ditt som navnet til de store på jorden. 9 Jeg utpeker et sted for Mitt folk Israel, og Jeg planter dem, så de skal bo på sitt eget sted og ikke flytte mer. Heller ikke skal ondskapens sønner undertrykke dem mer, slik de har gjort før, 10 helt fra den tiden Jeg befalte at det skulle være dommere over Mitt folk Israel. Jeg skal også ydmyke alle fiendene dine. Nå forkynner Jeg deg at Herren skal bygge et hus for deg. 11 Når dine dagers tall er fullt, når du må gå til dine fedre, skal det skje: Jeg skal reise opp ditt avkom etter deg, en som skal komme fra dine sønner. Og Jeg skal grunnfeste hans kongedømme. 12 Han skal bygge et hus for Meg, og Jeg skal grunnfeste hans trone til evig tid. 13 Jeg skal være hans Far, og han skal være Min sønn. Jeg skal ikke la Min miskunn vike fra ham, slik Jeg lot den vike fra ham som var før deg. 14 Men Jeg skal grunnfeste ham i Mitt hus og i Mitt rike til evig tid. Hans trone skal være grunnfestet til evig tid. 15 Alle disse ordene, og hele dette synet, sa Natan fram for David. 16 Deretter gikk kong David inn og satte seg for Herrens åsyn, og han sa: "Hvem er jeg, Herre Gud? Og hva er mitt hus, siden Du har ført meg så langt som dette? 17 Likevel var dette altfor lite i Dine øyne, Gud. Du har også talt om Din tjeners hus langt fram i tiden, og har ansett meg etter den rang som tilkommer det mennesket som er opphøyet, Herre Gud. 18 Hva mer kan David si til Deg om Din tjeners ære? For Du kjenner Din tjener. 19 Herre, for Din tjeners skyld og etter Ditt eget hjerte har Du gjort hele dette mektige verket, for å gjøre alle disse mektige verkene kjent. 20 Herre, det er ingen som Du, og det finnes heller ingen Gud ved siden av Deg, etter alt det vi har hørt med våre ører. 21 Og hvem er som Ditt folk Israel? På jorden er det bare det folkeslaget Gud har dratt ut for å forløse som et folk for Seg Selv, for å gjøre Seg et navn. Det gjorde Du for at Du skulle gjøre store og fryktinngytende gjerninger, ved å drive folkeslag bort fra Ditt folks ansikt, dem Du forløste fra Egypt. 22 For Du har gitt Deg Selv Ditt folk Israel som et folk til evig tid. Og Du, Herre, er blitt deres Gud. 23 Herre, det ordet Du nå har talt om Din tjener og om hans hus, la det være grunnfestet til evig tid, og gjør som Du har sagt! 24 La det være grunnfestet, så Ditt navn skal opphøyes til evig tid, så det blir sagt: Hærskarenes Herre, Israels Gud, er Gud for Israel. La Din tjener Davids hus bli stadfestet for Ditt åsyn! 25 For Du, min Gud, har åpenbart for Din tjener at Du vil bygge et hus for ham. Derfor har Din tjener funnet adgang til å be for Ditt åsyn. 26 Og nå, Herre, Du er Gud, og Du har lovt Din tjener denne godheten. 27 Nå har Du funnet velbehag i å velsigne Din tjeners hus, så det blir stående for Ditt åsyn til evig tid. For Du har velsignet det, Herre, og det er velsignet til evig tid. |