Första Krönikeboken 16 1 Så kom de med Guds ark og satte den midt i det teltet som David hadde satt opp for den. Deretter kom de fram med brennoffer og fredsoffer for Guds åsyn. 2 Da David var ferdig med å bære fram brennoffer og fredsoffer, velsignet han folket i Herrens navn. 3 Til hver enkelt i Israel, både mann og kvinne, delte han ut et brød, et kakestykke og en rosinkake til hver. 4 Han utpekte også noen av levittene til å gjøre tjeneste foran Herrens ark, for å minnes, for å takke og for å prise Herren, Israels Gud: 5 Overhodet var Asaf. Etter ham kom Sakarja, så Je'iel, Sjemiramot, Jehiel, Mattitja, Eliab, Benaja og Obed-Edom. Je'iel hadde harper og lyrer, men Asaf laget musikk med cymbler. 6 Prestene Benaja og Jahasiel blåste hele tiden i trompetene foran Guds paktsark. 7 Den dagen gav David for første gang Asaf og hans brødre disse ordene i hånden, for å lovprise Herren: 8 Pris Herren! Påkall Hans navn! Gjør Hans gjerninger kjent blant folkene! 9 Syng for Ham, lovsyng ham! Forkynn alle Hans underfulle gjerninger! 10 Ros dere i Hans hellige navn! Må de som søker Herren, glede seg av hjertet! 11 Søk Herren og Hans styrke! Søk alltid Hans åsyn! 12 dere som er Israels, Hans tjeners ætt, dere Jakobs barn, Hans utvalgte. 12 Husk de underfulle gjerningene Han har gjort, Hans under og dommene Hans munn har avsagt, 14 Han er Herren, vår Gud. Over hele jorden rår Hans dommer. 15 Husk Hans pakt til evig tid, det ordet Han bød for tusen slekter, 16 pakten Han sluttet med Abraham, Hans ed til Isak, 17 som Han stadfestet som en lov for Jakob, for Israel som en evig pakt, 18 da Han sa: "Til deg vil Jeg gi Kanaans land som arvedel", 19 da dere var noen få menn, et lite antall som var fremmede der i landet. 20 Da de flakket omkring fra et folk til et annet, og fra et rike til et annet folk, 21 lot Han ingen få undertrykke dem. Ja, Han tuktet konger for deres skyld, 22 og sa: "Rør ikke Mine salvede, og gjør ikke Mine profeter noe ondt!" 23 Syng for Herren, hele jorden! Forkynn fra dag til dag evangeliet om Hans frelse! 24 Forkynn Hans herlighet blant folkeslagene, Hans under blant alle folk. 25 For Herren er stor og verdig all pris. Han skal fryktes framfor alle guder. 26 For alle folkenes guder er ingenting, men Herren gjorde himlene. 27 Prakt og majestet er for Hans åsyn. Styrke og glede er på Hans sted. 28 Gi Herren, dere folkenes stammer, gi Herren ære og makt! 29 Gi Herren den ære som tilkommer Hans navn. Bær fram offer og kom fram for Hans åsyn! Tilbe Herren i Hans hellighets skjønnhet! 30 Skjelv for Hans åsyn, hele jorden! Ja, verden er fast grunnlagt, den skal ikke rokkes. 31 La himlene glede seg, og jorden fryde seg, og la dem si blant hedningefolkene: "Herren er konge!" 32 La havet buldre med alt som fyller det. La marken og alt som er på den, fylles av glede! 33 Da skal skogens trær juble for Herrens åsyn, for Han kommer for å dømme jorden. 34 Pris Herren, for Han er god! For Hans miskunnhet varer evig. 35 Og si: "Frels oss, Du vår frelses Gud. Samle oss, og utfri oss fra hedningefolkene, så vi kan prise Ditt hellige navn, og ha vår ros i Din pris." 36 Lovet være Herren, Israels Gud fra evighet til evighet! Og hele folket sa: "Amen!", og de lovet Herren. 37 Så lot han Asaf og hans brødre være igjen der foran Herrens paktsark, for at de stadig skulle gjøre tjeneste foran arken. Alt som hørte til tjenesten på den dagen, ble utført samme dag, 38 Obed-Edom med de sekstiåtte brødrene - når Obed-Edom, Jedutuns sønn ble medregnet - og Hosa skulle være der som portvakter. 39 Men presten Sadok og hans brødre prestene lot han stå foran Herrens tabernakel på det høye stedet i Gibeon, 40 for stadig å ofre brennoffer for Herren på brennofferalteret, både morgen og kveld, og for å gjøre alt som står skrevet i Herrens lov, den Han hadde gitt Israel. 41 Sammen med dem var Heman og Jedutun og de andre som var utvalgt, de som var utpekt ved navn, for å prise Herren, fordi Hans miskunnhet varer evig. 42 Sammen med dem skulle Heman og Jedutun la trompeter og cymbler lyde sammen med de andre musikkinstrumentene som hørte til Guds lovsang. Jedutuns sønner var portvakter. 43 Så drog hele folket bort, hver mann til sitt hus. David vendte tilbake for å velsigne sitt hus. |