Första Korinthierbrevet 9 1 Er jeg ikke apostel? Er jeg ikke fri? Har jeg ikke sett Jesus Kristus, vår Herre? Er ikke dere mitt verk i Herren? 2 Hvis jeg ikke er apostel for andre, så er jeg det i hvert fall for dere. For dere er seglet på min aposteltjeneste i Herren. 3 Mitt forsvar overfor dem som vil domfelle meg, er dette: 4 Har vi ikke rett til å spise og drikke? 5 Har vi ikke rett til å ta med oss en troende hustru, slik som også de andre apostlene gjør, Herrens brødre og Kefas? 6 Eller er det bare Barnabas og jeg som ikke har rett til å slippe å arbeide? 7 Hvem går noen sinne til krig for egen regning? Hvem planter en vingård og spiser ikke av dens frukt? Eller hvem gjeter en buskap og drikker ikke av melken fra buskapen? 8 Sier jeg dette ut fra menneskelig tankegang, eller sier ikke også loven det samme? 9 For det er skrevet i Moseloven: Du skal ikke binde mulen på en okse som tråkker ut kornet. Er det oksene Gud har omsorg for? 10 Eller sier Han det egentlig for vår skyld? Uten tvil er det for vår skyld at dette er skrevet: Den som pløyer, skal pløye med håp, og den som tresker med håp, skal ha del i sitt håp. 11 Dersom vi har sådd den åndelige sæd hos dere, er det da for mye om vi høster materielle goder fra dere? 12 Hvis det er andre som har del i denne retten hos dere, har ikke vi det enda mer? Likevel har vi aldri brukt denne retten, men utholder alt, for at vi ikke skal hindre Kristi evangelium. 13 Vet dere ikke at de som gjør tjeneste med de hellige ting, spiser av det som hører templet til, og de som tjener ved alteret, har sin del fra alteret? 14 Slik har Herren også bestemt at de som forkynner evangeliet, skal leve av evangeliet. 15 Men ikke noen av disse rettighetene har jeg gjort bruk av. Og jeg har heller ikke skrevet dette for at disse rettighetene skulle bli gitt meg. For det ville være bedre for meg å dø enn at noen skulle gjøre min ros til intet. 16 For dersom jeg forkynner evangeliet, så er ikke det til ros for meg. For det er en tvang som ligger på meg. Ja, ve meg om jeg ikke forkynner evangeliet! 17 For dersom jeg gjør dette frivillig, får jeg lønn. Men hvis dette ikke er mitt eget valg, er jeg blitt betrodd en forvaltning. 18 Hva er da min lønn? At jeg, når jeg forkynner evangeliet, kan bære fram Kristi evangelium vederlagsfritt, slik at jeg ikke misbruker min rett ved evangeliet. 19 For selv om jeg er fri overfor alle, har jeg gjort meg selv til en tjener for alle, så jeg kan vinne enda flere. 20 Og for jødene er jeg blitt som en jøde, så jeg kan vinne jøder. For dem som er under loven, er jeg som en som er under loven, så jeg kan vinne dem som er under loven. 21 For dem som er uten lov, er jeg som en lovløs - uten å være lovløs overfor Gud, men er i Kristi lov -, så jeg kan vinne dem som er uten lov. 22 For de svake ble jeg som en svak, så jeg kunne vinne de svake. Jeg er blitt alle ting for alle mennesker, så jeg i alle fall kan frelse noen. 23 Dette gjør jeg for evangeliets skyld, så jeg kan få del i det sammen med dere. 24 Vet dere ikke at alle de som deltar i et kappløp, er med og løper, men bare én får seiersprisen? Løp da slik at dere kan få den! 25 Og hver den som deltar i kappløpet, forsaker alt annet. De gjør det for å oppnå en forgjengelig krans, men vi gjør det for en uforgjengelig. 26 Derfor løper jeg, ikke i usikkerhet. Jeg kjemper ikke som en som slår ut i løse luften. 27 Men jeg legger tvang på mitt legeme og holder det i trelldom, slik at jeg som har forkynt for andre, ikke selv skal bli forkastet. |