Första Korinthierbrevet 13 1 Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, er jeg blitt en lydende malm eller en klingende bjelle. 2 Og om jeg har profetisk gave og forstår alle hemmeligheter og har all kunnskap, og om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, er jeg ingenting. 3 Og om jeg gir bort alt det jeg eier, til mat for de fattige, og om jeg gir mitt legeme til å brennes, men ikke har kjærlighet, gagner det meg ingenting. 4 Kjærligheten er tålmodig, og den er vennlig. Kjærligheten er ikke misunnelig. Kjærligheten skryter ikke, er ikke oppblåst. 5 Den oppfører seg ikke usømmelig, søker ikke sitt eget, lar seg ikke opphisse, tenker ikke ut noe ondt. 6 Den gleder seg ikke over urett, men gleder seg i sannheten. 7 Den tåler alt, tror alt, håper alt, utholder alt. 8 Kjærligheten faller aldri bort. Men om det er profetiske gaver, så skal de ta slutt. Om det er tunger, skal de opphøre. Om det er kunnskap, skal den bli borte. 9 For vi kjenner stykkevis, og vi taler profetisk stykkevis. 10 Men når det fullkomne kommer, da skal det som er stykkevis, ta slutt. 11 Da jeg var barn, talte jeg som et barn, og jeg forstod som et barn og tenkte som et barn. Men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige. 12 For nå ser vi i et speil, i en gåte, men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå kjenner jeg stykkevis, men da skal jeg erkjenne slik som jeg også fullt ut er kjent. 13 Så blir de da stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men den største av dem er kjærligheten. |