Första Kungaboken 3 1 Salomo inngikk nå en overenskomst med Farao, Egypts konge, og giftet seg med Faraos datter. Så tok han henne med til Davids stad inntil han var ferdig med å bygge sitt eget hus, Herrens hus og muren rundt Jerusalem. 2 I mellomtiden ofret folket på offerhaugene, for det var ennå ikke bygd noe hus for Herrens navn i de dager. 3 Salomo elsket Herren, og han vandret etter forskriftene til sin far David, bortsett fra at han ofret og brente røkelse på offerhaugene. 4 Kongen drog til Gibeon for å ofre der, for der var den store offerhaugen. Salomo ofret tusen brennoffer på det alteret. 5 I Gibeon viste Herren seg for Salomo i en drøm om natten, og Gud sa: "Be Meg! Hva skal Jeg gi deg?" 6 Salomo svarte: "Du har vist stor miskunnhet mot Din tjener David, min far, fordi han vandret for Ditt åsyn i sannhet og i rettferdighet, og med et oppriktig hjerte sammen med Deg. Du har fortsatt å vise ham denne store miskunnheten, og Du har gitt ham en sønn til å sitte på hans trone, slik det er i dag. 7 Nå, Herre min Gud, har Du gjort Din tjener til konge i stedet for min far David. Men jeg er et lite barn, jeg vet knapt hvordan jeg skal gå ut eller komme inn. 8 Din tjener står midt iblant Ditt folk, som Du har utvalgt, et stort folk, altfor tallrikt til å bli telt eller regnet. 9 Gi derfor Din tjener et lydhørt hjerte til å være dommer for Ditt folk, til å skjelne mellom godt og ondt. For hvem er i stand til å være dommer for dette store folket Ditt?" 10 Denne bønnen var god i Herrens øyne, at Salomo hadde bedt om nettopp dette. 11 Så sa Gud til ham: "Fordi du har bedt om dette, og ikke har bedt om et langt liv for deg selv, og ikke har bedt om rikdom til deg selv, og ikke har bedt om å få ta livet av fiendene dine, men har bedt om forstand til å dømme på en rett måte, 12 se, da gjør Jeg etter dine ord. Se, Jeg gir deg et vist og forstandig hjerte, så det aldri før har vært noen som er din like, og heller ikke skal stå fram noen etter deg. 13 Jeg gir deg også det du ikke har bedt om, både rikdom og ære, så det ikke skal være noen konge som deg alle dine dager. 14 Så hvis du vandrer på Mine veier og du holder Mine lover og Mine bud, slik din far David vandret, da skal Jeg la dine dager bli mange." 15 Da våknet Salomo, og sannelig, det hadde vært en drøm. Han kom til Jerusalem og stod framfor Herrens paktsark, ofret brennoffer, ofret fredsoffer og laget et gjestebud for alle tjenerne sine. 16 To kvinner som var skjøger, kom nå til kongen og stilte seg foran ham. 17 Den ene kvinnen sa: "Å, min herre, jeg og denne kvinnen bodde i samme hus. Og jeg fødte mens hun var i huset. 18 På den tredje dagen etter at jeg hadde født, skjedde det at denne kvinnen også fødte. Vi var der sammen. Det var ingen fremmed sammen med oss i huset, bare vi to var i huset. 19 Sønnen til denne kvinnen døde om natten, fordi hun hadde ligget på ham. 20 Så stod hun opp midt på natten og tok min sønn fra min side, mens din tjenerinne sov, og hun la ham ved barmen sin. Sin egen døde sønn la hun ved barmen min. 21 Da jeg stod opp om morgenen for å amme sønnen min, se, da var han død. Men da jeg hadde undersøkt ham nøyere om morgenen, se, da var det ikke min sønn, den jeg hadde født." 22 Da sa den andre kvinnen: "Nei! Den som er i live, er min sønn, og den døde er din sønn." Men den første kvinnen sa: "Nei! Den døde er din sønn, og den som er i live, er min sønn." Slik talte de foran kongen. 23 Kongen sa: "Den ene sier: Dette er min sønn, den som er i live, og den døde er din sønn. Og den andre sier: Nei! Den døde er din sønn, og min sønn er den som er i live." 24 Så sa kongen: "Kom hit med et sverd." Så kom de fram for kongen med et sverd. 25 Kongen sa: "Del det levende barnet i to, og gi halvparten til den ene, og halvparten til den andre." 26 Kvinnen som var mor til den levende sønnen, talte da til kongen, for hun hadde inderlig medynk med sin sønn. Hun sa: "Å, min herre, gi det levende barnet til henne, men drep ham for all del ikke!" Men den andre sa: "Verken du eller jeg skal ha ham, så bare del ham!" 27 Så svarte kongen og sa: "Gi det levende barnet til den første kvinnen, og drep ham for all del ikke! Det er hun som er hans mor." 28 Hele Israel fikk høre om dommen som kongen hadde avsagt. De fikk frykt for kongen, for de så at Guds visdom var i ham så han kunne dømme rett. |