Prædikerens bog 4 1 Deretter vendte jeg tilbake og fikk se alle voldsgjerningene som blir gjort under solen: Se de undertryktes tårer! De har ingen til å trøste seg. Undertrykkerne har makten på sin side, men de undertrykte har ingen til å trøste seg. 2 Derfor priste jeg de døde, de som allerede var døde, framfor de levende, de som fremdeles var i live. 3 Men bedre enn dem begge er det for den som ennå ikke er til, den som ikke har sett de onde gjerningene som blir gjort under solen. 4 Midt i alt strev og all dyktig gjerning så jeg at en mann blir offer for misunnelse fra sin neste. Dette er også tomhet og jag etter vind. 5 Dåren folder sine hender og tærer på sitt eget kjøtt. 6 Det er bedre med en håndfull ro enn begge nevene fulle av strev og jag etter vind. 7 Så kom jeg tilbake, og jeg så tomheten under solen: 8 Det kan være en som er alene, som ikke har en annen med seg; han har verken sønn eller bror. Likevel er det ingen ende på alt hans strev, og hans øye blir ikke mett av rikdom. Men han spør aldri: "Men hvem er det jeg strever for, så jeg nekter min sjel det gode?" Dette er også tomhet og en ond plage. 9 Det er bedre å være to enn én, for de får en god belønning for sitt strev. 10 For hvis de faller, vil den ene reise opp sin venn. Men ve den som er alene når han faller, for han har ingen annen til å reise seg opp igjen. 11 Likeså når to ligger sammen, holder de seg varme. Men hvordan kan en som ligger alene, holde seg varm? 12 Selv om den ene kan bli overmannet av en annen, så kan to holde stand mot ham. En tretvinnet snor blir ikke så snart revet over. 13 Det er bedre å være en fattig og vis ungdom enn en gammel og dåraktig konge som ikke lenger har forstand til å la seg formane. 14 For han kommer ut av fangehuset for å bli konge, selv om han ble født fattig mens den andre var konge. 15 Jeg så alle de levende som vandrer under solen. De stod sammen med den andre ungdommen som har trått i den førstes sted. 16 Det var ingen ende på alt det folket han ble gjort til leder for. Men de som kommer etter, vil likevel ikke glede seg over ham. Sannelig, også dette er tomhet og jag etter vind. 17 Vokt din fot når du går til Guds hus. Kom nær for å høre, i stedet for å gi offer som dårene, for de vet ikke at de gjør ondt. |